Vertsfamilie på godt og vondt

Nå har det gått en uke i vertsfamilien og det jeg har opplevd er blant annet:

- Språk og kommunikasjonsproblemer(!)

- Ny eksotisk mat. Den mest eksentriske: grønn slimsaus som ligner på snørr.

- Trodd at jeg skulle bli med en afrikanskdame på en liten halvtimes handletur på markedet, for så å bli dratt med i en taxi, på en laaaang kjøretur, som parkerte i et tvilsomt smug hvor vi plutselig skulle besøke familien hennes. Der ble jeg forresten sittende igjen med bare bambaratalende afrikanere mens hun forsvant en stund for å kjøpe medisin til sønnen uten å ane når hun ville komme tilbake. Nei jeg hadde ikke med meg mobil...(Veit, dustitte!) Det hjalp heller ikke at jeg ikke akkurat snakker flytende fransk ( som er nasjonalspråket her nede, all kommunikasjon for min del foregår på en svært kronglette og stottrende fransk som blir missforstått vell så mye som forstått.)

- Begynt på et afrikansk fotballag, spilt kamp og blitt lovet "kontrakt" (Anette har sagt ja til å være min manager)

- Oppdaget at tørt grovt knekkebrød faktisk er helt fantastisk, og har mang en gang smugspist det på rommet etter en middag som består mest i å kamuflere at man ikke spiser.

- Blitt kjendt med Soutrama som framkomstmiddel. Fasinerende grønne russebil-lookalike biler som er Mali-busser. En bus (bil!) som tilsynelatende vil falle fra hverandre når som helst. Hvor man presser inn så mange som mulig... og enda litt flere (bilde kommer senere!)

- Følt med veldig fanget, fordi de vi bodde hos hang rundt oss dagen lang, og vi sover heller ikke alene, men med dattera i huset.

- Mange latterkramper på rommet med Inger Marie og Johanne, etter sære middager og andre spesielle opplevelser.

- Malisk bryllup, med tamtam trommer hvor vi ufrivillig ble dratt inn i midten for å danse fordi vi var hvite. (Det var faktisk ganske gøy!)

Med andre ord har opplevelsen til nå vert litt av hvert. Veldig utfordrende til tider, men lærerikt til tuuuusen, og selvfølgelig, selv om det ofte er ubehagelig er det også kjekt på sin måte, og jeg merker jeg har veeeeldig godt av det!