Ja mamma jeg lever enda

Da var jeg edelig her i Mali, og har nå vært her nesten en uke allerede.
Mitt inntrykk av Mali så langt, eller iallefall hovudstaden er litt av hvert. Det første som slo meg da jeg gikk av flyet var at her var det varmt, lukta rart og uvanlig mange mørke mennesker. Nå sitter jeg også med assosiasjoner som at her er det skittent, heftig vill trafikk, firfirsler på do,og folk som til tider er irriterende avslappet. Likevel er Bamako et konge sted å være fordi det er så mye livsglede, fantastisk gjestfrihet, et landskap som er eksotisk (enn så lenge), og ikke minst må jeg nevne at de "norske" bananene ikke kan sammenlignes med disse!

Denne uken har vi bodd i en leilighet som vi skal være i det meste av oppholdet her, men de neste ukene skal vi bo hos muslimske vertsfamilier. Det blir kummelt men også utrolig spennende. I nærmeste fremtid kommer det til å bli mye språkopplæring på språkskole og jeg antar vi kommer til å henge en del på fotballbanen siden den er så nær oss. Det blir gøy!

Her er Siri som et ettåring i NLM, Johanne fra teamet mitt,
og team-mentoren Åshild rett utenfor leiligheten vår.

Gata vår i Badalabougou (Ja jeg bor på et sted som heter Badalabougou)


Her er jeg tilbake på "skolebenken" og tar fransk språktest.


Shell

Teamet mitt forran baptistkirken i Bamako. Her var vi på søndagsgudstjeneste. Trivelig kirke, men mye mer vestlig inspirert enn jeg hadde trodd.

Det var alt jeg hadde å si for denne gang.
God Bless!